Sykehusstriden i Møre og Romsdal

La meg innledningsvis si at jeg ikke har noen tilknytning til Møre og Romsdal, men har fulgt med på denne opprivende prosessen sett utenfra. Hvorfor angår så denne striden meg også som ikke er noen potensiell pasient for noen av sykehusene i dette fylke?. Ganske enkelt for at jeg som alle skatteytere i Norge bidrar til å bygge og drifte sykehusene også i Møre og Romsdal. Dette er ikke bare en sak som angår fylkets innbyggere.

Jeg lar selve prosessen frem mot vedtaket ligge. Først noen kommentarer om denne inndelingen av fylket i fogderi som stammer fra 1595 hvor landet var inndelt i et femtitall fogderi som ble opphetet på tidlig 1900 tallet. På tide at Møre og Romsdal snart oppdager det. Denne sykehusdebatten tyder på at så ikke er tilfellet. La oss være enige i at vi snaker om ett fylke – Møre og Romsdal.

Så til det samfunnsøkonomiske. Statens inntekter er under press hvor behovet til å fornye/oppdatere helsevesenet også er under et økende press. Jeg er i tvil om dagens helseorganisering er svaret på om dette hvor lokaldemokratiet får fritt spillerom. En kjent politiker sa engang at krig er for alvorlig til å overlates til generalene. I Forsvaret har behovene for omorganisering vært ofte underlagt lokaldemokratiets behov om å beholde arbeidsplasser som har vært både fordyrende og til skade for forsvarsevnen. I helsevesenet har de tom kranglet lokalt om hvor innen Oslo nye sykehus skal bygges ut fra lokaliseringshensyn.

Det finnes naturligvis ingen magisk modell som fikser sykehusene. Men vi trenger å tilpasse kartet til terrenget. Norge blir stadig mindre med bedre samferdsel. Dette gjelder spesielt Møre og Romsdal hvor det neste 10 årene investeres i milliarder innen kommunikasjon som gir nye adkomstmuligheter sykehusene. Sykehusene ble ikke bygget ut etter noen samlet plan. De dukket stort sett opp mellom 1950 – 1970 etter lokale initiativ. Fylkeskommunen fikk ansvaret i 1964 og hadde det til 2002, da helseforetakene eid av staten tok over. Jeg antar at den avgåtte direktøren, Eidsvik, hadde studert kartet og demografien i et fremtidig perspektiv når hun angivelig etter en lang prosess landet på tomten utenfor Kristiansund.

Hvis vi er enige i at Møre og Romsdal er ett fylke og ved en ny kartstudie sett 10 år frem i tid og at sykehuset Ålesund per definisjon fortsatt er hovedsykehuset, synes det lite samfunnsøkonomisk å starte bygging av et nytt sykehus i Molde som ligger under en time fra hovedsykehuset til en prislapp på kanskje opp imot 6 milliarder (vi vet fra erfaring hvordan kostnadene sprekker i statlige prosjekt). Samtidig må sykehuset i Ålesund rustes opp for over milliarden og vi leser i dag at nye sykehus/oppdateringer i andre regioner vil kreve store beløp. Det jeg reagerer på er at diskusjonene i de 2 styrene ikke på noen måte tok høyde for nasjonale behov. Det er dette jeg reagerer på.

Jeg tror at det aldri vil bli bygget noe sykehus i Molde, men at det i Kristiansund oppgraderer dagens sykehus til å bli et akuttsykehus for den nordlige delen av sykehuset, inklusiv enn viss beredskap for oljevirksomheten. Pivotappen vil for hele regionen bli sykehusene i Ålesund og St Olav i Trondheim. Å gå om et sykehus i Molde er både forsinkende og fordyrende. Helseforetakene skulle ligne en bedrift. De har effektivisert, kuttet kø, gjort tilbudet mer likt, fjernet store underskudd og dessuten lagt ned sykehus. Nå er ikke tiden inne for på nytt å fordyre driften og gi totalt sett et dårligere tilbud for hele fylket uavhengig av ”fogderi”

Helt til slutt: ”Mange” mener at helsetilbudet er blitt verre, så har det meste faktisk blitt bedre. På slutten av fylkeskommunenes tid dominerte budsjettsprekkene, ventelistene og det var store geografiske forskjeller på behandlingen. Derfor har jeg ikke tro på avgjørelsen om å legge et nytt stort sykehus til Molde.