Norges Idrettsforbund betaler 12 millioner for et eksklusivt hus i Sotsji

Norges Idrettsforbund betaler 12 millioner for et eksklusivt hus i Sotsji, der IOC-medlemmer skal overbevises om at de må gi 2022-OL til Oslo

 Har vi sagt A, får vi si B, svarer Gerhard Heiberg på VGs spørsmål om ikke ti til 12 millioner kroner er mye for et «Norway House» i Olympic Park under Sotsji-OL. Marit Røste, som er gift med skipresident Erik Røste, er NIFs koordinator for huset. Hun forteller at det står klart og ligger et par hundre meter fra «Medal Plaza» i Olympic Park, dit alle med billett har adgang. For å komme inn i Norway House må man imidlertid ha et eget adgangsbevis, utstedt av Røste & co. «Alt» er inkludert i prisen: mat, forpleining, reise og opphold for NIF-ansatte som skal jobbe i huset

Kun inviterte komme inn. Det vil si, i første rekke, IOC-medlemmer som kan sørge for at IOC under avstemningen om halvannet år gir OL 2022 til Oslo. Det betyr at det skal svies av en million kr pr dag under OL.

Jeg hadde en viss sympati for at Norge burde søke om et OL. Dette er snudd totalt etter å ha sett hvordan Idrettsstyret har håndtert denne saken siste året og ikke minst vært vitne til forberedelsene for Sotsji-lekene. Frivillighets Norge må ha det vondt!

At distrikts Norge med kretser og idrettslag aksepteter at idrettsforbundet får fortsette med sitt pengeforbruk til et OL som Norge ikke bør søke om, overrasker de fleste av oss som er glad i idretten. Det kan virke som om
de som kommer i posisjon i ledende stillinger sentralt i idretten lar seg blende av glansen og blir blind for realitetene med idrettens primære funksjoner og målsettinger.

Hvis ikke idretten selv klarer å sette bremsene på og si nei til et OL må ihvertfall Erna Solberg og regjeringen gi klare signaler at de ikke ønsker at flere penger skal sløses på dette utdaterte konseptet som OL faktisk er blitt! Begrepet "smørebod" har fått en utvidet definisjon. Jeg synes det svekker tilliten til at norsk idrett drives slik landets største frivillige bevegelse bør drives, og at administrasjonen i stedet tar mer og mer form som et lukket konsern.
OL saken er ingen vinnersak for den nye regjeringen etter som motstanden øker for hver dag ut fra det som skjer her. En statsgaranti synes i det blå, men pengene innen frivillighets Norge ruller videre.