”Enten French har drept Moland eller ikke, er det ingen som bør være i tvil om at saken har vært fundert på en høyst reell strafferettslig problemstilling, skriver professor Terje Einarsen”

”Enten French har drept Moland eller ikke, er det ingen som bør være i tvil om at saken har vært fundert på en høyst reell strafferettslig problemstilling, skriver professor Terje Einarsen”

Einarsen argumenterer med at French "kan ha" drept Moland. Ja, det er faktisk mulig, men i en rettstat skal det være sannsynliggjort utover rimelig tvil, dersom samfunnet skal dømme en person for drap. Dette gjelder i alle rettsstater noe professoren vet. På den ene siden inviteters norsk ekspertise til å utarbeide sammen med kongolesiske påtalemyndigheter en faglig rapport for så i neste omgang forkaste den uten å angi noen premisser for dette. 

Det de sier er at mistanken er så sterk at French kan dømmes i mangel av konkrete bevis. Skulle norsk rettspleie følge en slik praksis ville tiltroen til domstolene smuldre bort. Det er vel her noe av utfordringene ligger i at Kongo ikke har noen tradisjoner å følge strafferettslige prosesser med krav til bevisførsel som vi er vant til. Derfor forsterkes Norge`s behov å forfølge nettopp denne saken som er unik.

Jeg har aldri hørt en norsk rett dømme noen på mistanke og det er litt overraskende at en professor i  jus kan skrive slik han gjør i denne artikkelen. Sitat : - " Det er nemlig et ubestridt faktum at Moland døde som følge av kvelning, under ellers uklare omstendigheter." Og sitat : -" Kunne blitt dømt også i Norge." Jeg skjønner at justismord også er begått i Norge hvis norske domstoler skulle legge seg på en slik linje.

Innslag om "Frenchsaken" i NRK

Mangel på objektivitet – etiske grenser for journalister

La meg først si at gjennom medias søkelys på rettsaken mot Jusha French i februar har jeg fått et godt innsyn i hva denne saken dreier seg om. Her har media og spesielt VG spilt en viktig rolle og har vært forbilledlig på mange måter for å belyse rettssikkerheten i saken mot French. 

Samtidig har jeg ved flere anledninger hørt Tomm Kristiansen, NRK lede/delta i diskusjoner rundt denne saken. Det er ifå som tviler på Kristiansen`s faglige innsikt i forhold relatert til Afrika, men når det gjelder saken rundt French, synes det som om hans integritet som journalist fått flere til å undres og trekke hans integritet i tvil.

I debatten med utenriksministeren har han demonstrert tydelig forutinntatte holdninger mot det som gjøres for French fra norsk hold og søker å legge ordene i munnen til utenriksminister Brende for å underbygge egne holdninger. Jeg har også merket dette i tidlige situasjoner. Måten han leder akkurat dette temaet i NRK er uprofesjonelt og grenser til det uetiske. Dette er beklagelig for NRK som nyter stor respekt for upartiskhet blant sine journalister.

Å  trekke inn eksempler fra en angivelig analoge saker som en grov voldtektsak og drap i Pakistan hvor enn norsk statsborger er involvert og tilstått er så grov at det grenser til å klage innslaget inn for PFU hvor NRK siste året har vært felt i flere tilfeller. Første gang jeg hørte Kristiansens vurderinger på NRK, var like etter det tragiske dødsfallet til Moland som var et klart etisk overtramp.

Hvorfor driver NRK gjennom Kristiansen dette ”korstoget” mot French og familiene til Moland og French?

Vi andre ser en ung mann på terskelen av et voksent liv råtner i en fengselcelle i Kongo. Det finnes ingen analoge saker hvor norske statsborgere er involvert. Vi ser 2 justismord begått mot en landsmann som ble dømt til døden for spionasje og drapsforsøk (ikke drap eller medvirkning til drap) uten bevis og av alle ting av en militærdomstol (muligens fordi han avtjente verneplikt i Norge som i prinsipp alle må).

 Bakgrunnen var at man fant et militært ID kort på han da han ble tatt. Selv har jeg et militært ID kort hvor det fremgår at jeg er ”retired”. Skulle det ha kvalifisert meg til å bli fremstilt for en militær straffedomstol ved et lovbrudd i Kongo?

I tillegg har en av våre landsmenn omkommet der nede som følge av det jeg vil definere som psykisk mishandling gjennom flere år. Det er vel det dette dødsfallet skyldes og ikke at French har drept sin eneste og beste venn der nede og som også bekreftes gjennom de norske sakkyndige.

Jeg vil også poengtere at Norge ikke har opptredd som en ”nykolonialist” ved å blande seg inn i interne forhold der nede. Så langt jeg kjenner saken ble sakkyndige fra Norge invitert til å delta i etterforskningen sammen med kongolesiske myndigheter. At retten velger å se bort fra den norske rapporten uten å argumentere for dette i domspremissene, synes noe spesielt og lite troverdig. 

Tomm Kristiansen later som om kolonimaktenes skygge fortsatt hviler over landet. Landet har vært selvstendig republikk siden 1960 og det blir for enkelt å nytte argumentet at norske myndigheter opptrer og oppfattes som arrogante på linje med belgierne før 1960 som Kristiansen hevder. Landet har selv i stor grad vært ansvarlig for vanstyre og elendighet opp gjennom årene og som bekreftes gjennom menneskerettighetsbruddene mot Moland og French. Det var positivt at de ba om norsk støtte for å etterforske dødsfallet. Bare synd at den interne politikken tok over og forhåndsdømte French.

At Norge som ensidig bistandsleverandør ikke skal kunne ta opp en slik sak om egne landsmenn som klart er utsatt for grove justismord, vil bare undergrave nordmenns generelle positive syn på bistand. I motsetning til sin forgjenger føler jeg at Utenriksminister Brende har fanget opp dette poenget og det er bra.

Jeg tror det ville ha vært fornuftig nå at NRK setter en noe mer objektiv journalist på denne for Norge og store deler av befolkningen vanskelige saken. Dagens UD har min fulle støtte ved fortsatt utøve all press og diplomatiske virkemidler for å få French hjem så raskt som mulig. 

Hvis mine skattepenger kan nyttes til dette er det flott! Det vil også være et bidrag til DR Kongo som et ledd i å etablere et minimum av rettsikkerhet i landet.

Eirik Skarland

Tur til Slogen

Slogen har blitt Sunnmørsalpenes svar på Besseggen, siden "alle" har hørt om Slogen og skal dit. På fine dager kan det være rene folkevandringen til topps.

Toppen har ulik fasong alt etter hvilken side en ser den og kan fra noen vinkler se ut som en vanskelig topp å bestige. Stien blir brattere etterhvert og en får en luftig utsikt mot Øye og Norangsfjorden, men vanskelig kan ikke turen sies å være. De siste 50-100 meterene må en bruke hender og klyve litt for å komme til topps. Lettest er det om en ikke følger ryggen, men trekker litt til høgre inn i siden de siste metrene. Enkel klyving der det ikke er behov for sikring. Vi gikk opp fra Øye langs Slogråsa/Slogenråsa kaster som ikke kaster vekk noe på omveier, men går rett på sak fra Øye. Den korteste veien, men også den hardeste i stigning. NB: Dårlig med vatn langs stien. Der er bare en liten vannsikle ved ca 600 moh som er merket. Fyll opp der.

Ingen grunn til ikke å ta med barn opp som er motiverte til å gå. De kan bli liutt skremt når de skal ned fra toppunktet, men veiled de og bruk tid.